Gårsdagens strabasar blei avslutta med et beskjedent inntak av alkoholholdig brygg, som i kombinasjon med jetlag gjorde at det holdt i massevis med henholdsvis to og tre øl. Av den grunn var vi en anelse groggy då vi våkna i dag. Vi hadde dradd oss heilt til åtte om morningen så det låg litt i kortene at vi skulle ta det rolig i dag. Men den gang ei.
Planen for dagen var å oppdrive billetta til turbussen som går over heile New York området. Og det var strengt tatt planen for dagen. Subwayen tok oss til 6. ave og 42. str som det så fint heiter. Sånn ca der hovedkontoret til turbussane ligger.
I det vi steig opp fra undergrunnen var vi som vanlig forholdsvis retningsforvirra så midt oppi surringa presterte vi peike oss ut ei rute sørover i stedet for vest som var meininga. Dette resulterte i at vi faktisk plumpa rett inn i en filminnspilling i regi av Columbia Motion Pictures.
Nyfiken som eg er, begynte eg å knipse og då eg blei oppmerksom på skiltet som gjorde det klart at eg kunne ende opp som en "ufrivillig" statist var eg godt fornøyd med tilværelsen. Men Cathi gjorde det klart at ditta ikkje var et aktuelt endepunkt for dagen, spesielt med tanke på at vi fortsatt ikkje hadde ete frokost. En brå, men effektiv stopper for en lovande statist-karriere.
Turen gikk vidare til en stor skuffelse av en frokost, som både var dyr, kjedelig og tørr. For meg i alle fall. Cathi var god og fornøyd med omeletten sin vel og merke. OG dei hadde lagt tipsen inn i regninga. Vi betalte ikkje èn cent over summen vi fikk levert.
Vi forlot matsjappa ganske fort og var på dette tidspunktet blitt smertelig klar over blemma vi hadde gjort tidligare. Vi endra kurs og runda plutselig et hjørne som viste seg å vere ganske så interessant. For andre gang hadde vi plumpa oppi nokke uventa og dinna gangen var det Times Square. Det var heilt vilt. Det mest beskrivande ordet må vere sirkus. Området fikk seg et ansiktsløft for nokken år sida der alle flater blei dekka med glass, reklameskjermar og folk. Og enda meir folk. Og massevis av bilar. Og butikkar. Og live radiosending. Og innpåslitne selgera. Og tiggera. Og, og.. I heile tatt.
Mitt store høydepunkt var for øvrig oppdagelsen av Hard Rock Cafè New York. Eg var som en unge i godtebutikken, der både eg og Cathi kjøpte kver vår respektable HRC-skjorte, og eg fikk et etterlengta bidrag til HRC-trommestikkesamlinga. Dagen var så langt har vore upåklagelig.
Etterpå var det Cathi sin tur å boltre seg i godtebutikken. Ho hadde først sett seg ut Mac-butikken (Mac som i sminken "Mac"), men vi loffa først innom en anna sminkebutikk ved navn Inglot. Her viste det seg at makeupartist-papirene bærer frukter også i New York. Cathi fikk 20% avslag og ho lyste opp som ei sol, mens ho toppen av det heile fikk velge fargekombinasjonane sine sjøl. Mac var ikkje så viktig lenger, så Inglot blei 69 dollar rikare og Cathi blei ti palettar lykkeligare.
Cathi hadde på ditta tidspunktet glidd inn i shoppemodus, mens eg av openbare grunna glei meir og meir inn i "lei-lei-lei-lei-lei-lei-lei-lei-modus". Etter nokke som for meg virka som en evighet var Cathi blitt LITT metta på shopping så vi blei enige om å lade batteria på Planet Hollywood med voldsomt sjarmerande servitør som var snytt rett ut av Pacific Blue-castinga. Maten var flott, og vi fikk en gratisbillett til Madame Tussauds New York.
Etter en god time med batterilading på PH var vi begge oppnådd en unison "koffor ikkje-modus" så kvelden blei effektivt runda av i et fire-etasjers voksmuseum som ga grobunn til massevis og massevis av bildeknipsing og attpåtil et aldri så lite skrekkkabinett attåt. Vi blei begge vannvittig skremt, Cathi blei hes, men gøy var det lell.
På denne tida var lommeboka blitt slunken og føttene full av verkande gnagsår. I tillegg forteller vår indre klokke oss at tida er langt over leggetid så vi bestemmer oss for å gi oss mens leiken er god. Vi rakk ikkje over en brøkdel av det som fins på Times Square men det kommer no fleire dagar. Klokka er no halv ti lokal tid og Cathi er slukna. I morra er det opp tidlig for å gjøre et nytt forsøk på turbussane.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar