Dag 10 - Dinosaurar og avreise

Vi skulle vere ferdig utsjekka til elleve så her er det ingen kjære mor. Litt smågroggy etter gårsdagen var det tungt å stå opp men det gikk no på et vis. Vi fikk raska sammen det vi hadde og trykt det nedi koffertane og tipsa vaskedama for siste gang. Vi reiv i 4 dollar.

Cathrine var overbevist om at kofferten hennes for lengst hadde passert 20 kg(overlast), men det fikk no bare vere. Bagasjen blei parkert på et lager på hotellet og vi la ut det som skulle bli ei lang reise til verdens største museum – Museum of Natural History New York.

Arbeidet i undergrunnen pågikk også i dag så vi blei sendt på en rundtur i Brooklyn som vanlig. Deretter skifta vi til et tog på Rockefeller Center som skulle bringe oss museumet på 81st street. Undertegna hadde slurva en anelse då undergunnskartet blei studert, så vi klarte å slenge oss på et ekspresstog, som til vår store overraskelse suste i stor fart rett forbi stoppet vårt. Godt forvirra og oppgitt hoppa vi av på første stopp som var milevis fra museumet. Då var det bare å hive seg på et lokaltog, som snirkla seg tilbake i sneglefart med stopp på samtlige stasjonar.

Klokka var ett før vi endelig kom oss inn porten og det blei bestemt at vi kun hadde to timar på å pløye gjennom museet. Det er jo i seg sjøl uhørt, og fullstendig umulig skulle det vise seg men vi gjorde et tappert forsøk. Første etasje kunne by på månevandring, univers, skapelse og masse sånt gøy. Museumsfolka skal ha mykje skryt, der ansatte som for det meste var kloningar av Knut Jørgen Røed Ødegård, kommer opp på eige initiativ og forteller med stor innlevelse. Sjølve utstillingane var storstilte, imponerande og tidvis overvelmande. Vi forvilla oss blant anna inn i en stor hall med sjødyr, der vi blei overraska av en full-sized, 25 meter lang blåkval som hang fra taket. Eg holdt på å tryne då eg såg den.

Vi følte vi hadde vore effektive i denne etasjen, men klokka viste at vi kun hadde en god halvtime igjen då vi skulle bevege oss vidare. Vi hoppa galant over andre og tredje og tok heisen til godsakene i fjerde etasje. Etter å ha sugd til oss inntrykkene av T-Rex-fossil og andre store dinosaura i rekordfart, pakka vi sakene og bevegde oss ned i undergrunnen igjen.

Brooklyn Bridge stod for tur og det hadde selvfølgelig begynt å regne. Godt frustrerte kjøpte vi oss paraply for vi skulle over brua. Det viste seg å bli en spesiell opplevelse for utsikta fikk et heilt spesielt preg i regnværet. Gode bilder blei det òg så dette blei en vellykka tur. Vi kom oss aldri skikkelig i land på Brooklyn-sida, men vi fikk passert elva.

Der fikk vi et lite blinkskudd av Manhattan Bridge òg.

Tida var i ferd med å løpe i fra oss for avreise var i emning. Vi kom oss tilbake til hotellet der dei ringte etter en sånn bilserviceting som dei tilbyr. Det kosta oss 45 dollar og vi blei kjørt direkte til JFK Flyplass. Det var litt vemodig å forlate byen, sida den hadde så mykje meir å tilby. Men det skal no siast at vi var blitt litt metta for dinna gang. Sjøl om vi hadde hatt ti dagar på oss, er det likevel begrensa kor mykje en kropp tåla, så vi måtte gi slipp på nokken av planane våre. Det blei et lite eventyr, der vi har lært mest om ka vi ikkje skal gjøre i dinna byen. Vi kan bl. a. spandere på oss et par tusenlappa til slik at vi kanskje slipper enda et opphold i Chinatown. Men det blir nok ei stund til.

Bye, bye New York, vi seest nok sikkert igjen.